Det blir dårlig med bloggingen her i gården ...

Hei medstudenter!

Som nok de aller fleste har oppdaget, har det vært slett med blogging fra min side. Jeg kommer til å skrive kronikk i stedet for blogg, noe som også "ligger meg nærmere i stil". Tiden strekker rett og slett ikke til når jeg endelig er hjemme fra jobb om kveldene, en gang mellom kl 19 og 23. Ja, det er helt sykt, og sånn har det vært siden jeg begynte i jobben for litt over 4 år siden (med unntak fra de månedene brystkreftbehandlingen sto på som verst vinteren 2008-2009). Vi skal ansette én til i ledelsen, fra 1.8.11, og da er det håp for litt lettelse i arbeidsbyrden, selv om mitt spesialpedagogiske ansvar ikke lar seg delegere. I høst fikk jeg tillagt stillingen min - som var 100 % fra før - 40 % av rådgiverfunksjonen, da rådgiver tok ut 40 % AFP. Den biten skal heldigvis over på noen andre :-). Det er farlig å ha for stor bredde i utdanningen sin, da blir man lett en "potet". For ikke å skryte uhemmet av dere menn, er jo kvinner vant til å organisere, vant til å rekke over alt, både full jobb, små barn og ansvar for hjemmets lune rede ;-). Noen får tittelen "drømmekvinnen", de ser dere helst på film, mens andre heller kan benevnes "propellkvinnen" og er som en gummistrikk, de ses sjelden andre steder enn i hverdagen. Men, jeg har det bra og livet er toppers! ;-)